Friday, October 27, 2006

Avisen

Sånn er det med mye her i livet, et veldig mas. Sånn føler jeg det vel litt med mitt inntog i media de siste årene. Et veldig trykk, kanskje ikke så mye fra radio og tv, men fra aviser og blader. For 4 år siden var det intervju med meg i Fanaposten, en av Hordalands største og viktigste aviser, og i går ble jeg rett og slett intervjuet av Dagen, som kanskje er den viktigste. 2 aviser på 4 år, det er sykt mye, og jeg merker kjøret. Vil uansett lansere for den oppvakte leser av denne blogg ulike alternativ til hvorfor jeg ble intervjuet i Dagen. Det kan jo i grunn være mye forskjellig:

1. Min relasjon til fredsprisvinneren har vært mat for pressen. I dette intervjuet vil jeg være dønn ærlig i alt det som har skjedd mellom meg og Yunus. Vi har hatt mange fantastiske stunder meg og han, men sannelig også et par skikkelig feider. I følge Yunus selv har jeg vært hans lyktestolpe i en rastløs og vrien verden. Legg merke til at han bruker bildet med en lyktestolpe og og ikke bare lykt. Har noe med forankring å gjøre. Og forankring, ja det er bra.

2. Dagens medarbeider lurte virkelig på hvorfor jeg tok med meg egg på Brann Stadion på søndag. Spesielt fordi jeg liker så godt egg. Underlig derfor å kaste dem til noen andre. Og spesielt tåpelig blir det jo når den personen man kastet til ikke tok imot, men bare lot seg tilsøle.

3. Dagen kontakter meg fordi det har seg sånn at selv om jeg er 28 år, så har jeg aldri vært i en skikkelig slåsskamp på byn. har rett og slett aldri banket noen skikkelig mye og lenge. Verken provosert vold eller blind vold. null og niks. Dagens reporter synes dette er forbilledlig, og jeg er i grunnen enig.

4. Dagen synes min masteroppgave er en særegen gave, ikke bare til NLA, men til hele det norske folk. Og kanskje spesielt misjonsfolket. Endelig skal den gordiske knute om integrert misjon løses.

5. Dagen synes det er interessant at jeg er den yngste som skal begynne som rektor på NLA. Jeg selv synes ikke det er så interessant, skulle gjerne latt det passere i stillhet. Men jaja tenker jeg, jeg gir dem det de vil ha.

Da er det opp til dere godtfolk å tippe riktig. Vet disse Quizene er vanskelige. Men sånn er det. Noe er vanskelig. Det vil alltid være sånn. Lykke til!!

Steinar Wessman

Av og til bør man ha åpninger for i ens egen blogg at andres tanker og innspill om livet bør få komme til ordet. Denne dagens gjesteinnspill kommer fra Steinar Wessman, en real kar fra Sør som tenker mye om dagene. Og det er nettopp her, med tanken og refleksjonen han vil vi skal stoppe opp litt idag. Han har sett seg lei på en tendens i vårt samfunn som er som følgende: kritikk mot mennesker som har drømmer. Kritikken fra folk flest er at det blir jo ingenting ut av tankene/drømmene/visjonene. I ettertenksomhet slår Steinar, med rette, fast følgende: Man skal tenke/drømme ganske lite hvis alt det man drømmer/tenker blir gjennomført.
Derfor vil Steinar altså idag slå et slag for å drømme/tenke mye. Ikke noe galt i det, sier han. Da kan iallefall noe bli gjort.

Tuesday, October 24, 2006

renhet

Det hender av og til at man er så heldig å bo i et hus eller leilighet med oppvaskmaskin. Ikke alltid har jeg vært så heldig i løpet av mitt liv, men i store deler av det. Sånn sett har jeg vært heldigere enn mange andre som aldri har bodd i hus med oppvaskmaskin. Det som unektelig er et grunnleggende krav til bruk av en slik maskin er at man trenger vaskemiddel for å kjøre en maskin. (uttrykket brukes for å sette på en maskinvask) Idag hadde vi ingen rene glass igjen. Alle var i maskinen, typisk. Og de var skitne, også relativt typisk. Og akkurat idet jeg skal til å sette på en maskin blir jeg oppmerksom på at vi er i et manko på oppvaskmiddel. I noen sekunder vurderer jeg om jeg skal stikke på butikken. Etter overveielser trosser jeg alt som skulle hindre meg i å dra på butikken, hovedsaklig latskap. Kjøper i tillegg til middel, litt juice, appelsinjuice. Med fruktkjøtt. Fruktkjøtt er digg. Jeg tålet egentlig ikke appelsinjuice, får munnsår og sånn. Men i en fase av livet der jeg er litt småforkjølet må det prioriteres. Sånn er det her i livet. Prioriteringer må tas, om man er klar for de eller ikke. Da jeg hadde betalt meg ferdig, begynte jeg å vurdere om jeg skulle satse 20 kroner på en spilleautomat. Jeg betalte med kort. Betaler alltid med kort. Det er greiest. Jeg kjente det var litt mye penger å satse en hel 20 kroning. Men i et øyeblikks galskap hev jeg på 20 kroningen, nå fikk det bære eller briste. Jeg spilte kun på en linje, da varer moroa litt lenger. Men av og til er jeg litt gal og satser på alle linjene. Jeg bestemte meg for å gjøre det, og til min store glede, ble det gevinst på to rekker, samtidig. Sett slikt. 60 kroner. Det kommer godt med. 120.200. 260 sluttet det på. Mye penger for ett trykk. så tok jeg ut pengene og drakk juice med fruktkjøtt.

Sunday, October 22, 2006

akk so

Ajajaj, så gikk det ikke helt den veien man på forhånd hadde forventet og ønsket seg. Men da er den gode mentalhygieniske pleie å ramse opp en mengde ting som likevel gjør livet verdt og leve. Gjerne 10 ting, siden 10 er et tall som både brukes om bud i bibelen, antallet står også for hvor mange tær og fingre et gjennomsnittlig menneske har. I tillegg er 10 tallet som brukes på poengbørsen til Vg, BA, Bt og trolig også Dagbladet(det som er litt smågøyalt er at dagbladet på begynnelsen av nittitallet brukte terningkast og ikke 10)

1. Først og fremst må man jo selvsagt på en slik dag vite at ens anker er dypt festet hos den Treenige Gud. Han som har skapt meg og frelst meg. Det er ikke lite. Og noe som bør gi stort rom for begeistring.

2. En real, solid og kjempeekstraordinær familie, som er kvalitetsstemplet i alle ledd, det gir et fundament for hurrarop.

3. At jeg sover stort sett godt for tiden, en og annen natt kanskje jeg ikke sover perfekt, men det er ikke noe å nevne egentlig. God natt søvn skal ikke foraktes, tror ikke det står omtalt i Ordspråkene, men kunne fort gjort det.

4. Jeg har i løpet av høsten skaffet meg avtalebok, eller syvende sans som noen kaller det. Dette gjør at jeg kan skrive inn ting som skal gjøres i både nær og fjern framtid. Får jeg et tilbud om et eller annet, kan jeg så gå inn i boken for å sjekke om jeg allerede har noen avtaler. Dette gjør livet fort ordentlig, og man føler seg litt voksen.

5. Jeg har to bein som fungerer brillefint. Dette fører til at jeg kan gå opp Stoltzekleiven, at jeg når som helst kan gå til byen, at jeg kan danse indisk dans( enten alene eller med andre), at jeg kan spille fotball og score mål, at jeg kan ha beina på bordet når jeg slapper av, at jeg i tilfelle jeg ikke har armer kunne brukt mobilen med beina, at jeg kan sparke mine medmennesker i magen eller andre steder, slik at medmenneskene får vondt i magen eller andre steder(dumt å gjøre, men jeg har alstå anledning hvis jeg vil), jeg kan sykle, og noen ganger kan jeg sykle fort, både fordi jeg har sterke bein men og så fordi jeg har hjelm.

6. Jeg er ferdig med masteroppgaven min. Og ikke bare er jeg ferdig, jeg gjorde et kjemperesultat, langt bedre enn forventet. Og får man langt bedre enn forventet, ja da skal man kunne være fornøyd.

7. Jeg skal få være med på min første dåpssamtale på tirsdag, noen venner av meg skal døpe ungen sin, og vips, tilfeldigvis er jeg i praksis i samme menighet, storfint!!!

8. Jeg har nok penger til å kjøpe meg det jeg trenger, mat for eksempel. Men også lypsyl(skrives kanskje lipsyl) har jeg råd til, hvis jeg skulle få bruk for det, og faktisk av og til har jeg bruk for det. Ikke ofte, men av og til. En sjelden gang kan man vel si. Og da er det greit å ha penger til det.

9. Jeg har i løpet av årenes løp fått meg mange gode venner, som helt uavkortet betyr masse for meg. Det gir grobunn og alt sånn til masse glede og livlighet i hverdagen.

10. Jeg har investert i noen bøker. Dette er gode bøker som jeg synes er gode. Siden de er gode, og jeg også i tillegg synes de er gode, har jeg lest de flere ganger. Nå har jeg nettopp lest en av de om igjen, det var bra, siden den er så god. Nettopp derfor. Dette er også med å bidra til en rotfestet livsglede og takknemlighet overfor det livet en får leve.

I etterpåklokskapens lys skjønner jeg at jeg burde valgt et tall mye høyere enn 10 for å beskrive grunner til glede, men neste tall ut var 40, pga Israel, faste og graviditet. Og 40 ble plutselig litt mye igjen. Så det får holde med 10.

Wednesday, October 18, 2006

5-0

1. Det nærmer seg fredag, og det som er typisk da er at det plutselig helg, det som igjen er typisk for helg er at det plutselig er søndag, og det som inntreffer denne søndagen er sykt. En kamp av viktighet. Og i den sammenheng: Jeg fikk en innskytelse her jeg lå på sofaen i dag ettermiddag(ja innimellom slagene her i livet er det fryktelig viktig at man hviler godt ut, fordi det er dumt å stresse, da kan man plutselig få en livsstilssykdom og det er jo ikke bare bra) og da kom det plutselig for meg at jeg skal satse en 50 lapp på min unibet konto på en 5-0 seier til de røde på søndag. Pengene skal jeg gi til aksjon håp eller noe annet bra. Snakker selvfølgelig om kampen Bergen Flyers- Manglerud Star, sykt, sykt spennende blir det.

2. På denne bloggen er det på sin plass og gratulere og ære de som bør æres. Denne gangen er det Mr. Yunus, selveste fredsprisvinneren. Husker jeg traff han en gang på åttitallet. Han var litt slukøret og visste ikke helt hvilken retning livet hans skulle fortsette i. Det var da jeg sa disse livsviktige og håndgripelige ordene: "Keep your vision burning Yunus". Han svarte at han hadde tenkt å gi seg, men disse ordene fikk festet seg til sjelen hans og bidro sterkt til at han fortsatte det gode løp. Han sådde vind i håpet om økonomisk framgang for både fattiggutten Rasmullah og fattigjenta Risminah. Flottings!!!

3. Svaret på forrige kommentars konkurranse er forslag nr 3. Vet det var vanskelig å velge.

4. Selvsagt er det Brann- Rosenborg jeg tenker på under punkt 1 i dette innlegget. Det med Bergen Flyers og Manglerud Star var bare tull fra A til Å(en måte å si at det var komplett tull uten hold i sannheten overhodet)