olavdordal

2011-10-19T10:48:00.000-07:00

Da er vi kommet oss trygt fra vårt fem ukers opphold i Benagaria. Vi hadde noen utrolig fine uker med studentene, og ble tatt godt vare på av noen damer som lagde mat, te, vasket klær og ga oss naudsynt hyggelige smil. Meg og Hans Peter er nå kommet oss til Ranchi der vi sammen med et team av andre norske og noen indere skal ha en konferanse med lutherske studenter, prester og biskoper. Vi begynte mandag og har hatt noen gode dager. Her ser vi Olaven i fint driv. Jeg ga alt jeg hadde, men så plutselig til min store forbauselse at på første rad satt det to stk indiske biskoper og sov, og et stk norsk luthersk prest. Man kan jo ta hintet og tenke at det jeg hadde å si vært usedvanlig kjedelig, men jeg velger å tenke at disse menneskene er overbelastet og trengte sårt disse velfortjente minuttene på øyet. Sånn sett er det jo fantastisk at jeg ga anledning til en sånn deilig hvile.

Hotellet vi bor på er helt topp, og det er også de som jobber her. De smiler mye, nikker, og sier mye Thank You Sir. Det som er greia er at jeg også er en uhyre høflig mann, som ikke lar en anledning til å si Thank You gå i fra meg. Derfor har jeg satt min ære i å skulle si Thank You Sir/Madam til hver god gjerning disse hotellarbeiderne gjør mot meg. Det som da er litt interessant er at disse tar noen ekstra steg i høflighetsverdenen. For hver gang jeg sier Thank You, besvarer de det med et nytt Thank You. Og da havner jeg i det samme dilemmaet hver gang. Skal jeg besvare enda en gang, eller kan det av og til bli for mye. Umulig å vite si. Men mulig jeg i morgen skal begynne med Thank You for saying thank you, som jeg i det stille har øvd på i det siste. Tror det kan bli sterke bånd som knyttes i så fall.

Her har vi en fin gjeng mennesker, Hans Peter, Trygve og meg, selvsagt med Jesus midt iblant oss, slik det sømmer seg for sånne som oss. Dette er fra dagen med footballtournament da geita på en slik trist måte glapp ut av hendene våre. Sårene er i ferd med å leges, heldigvis. Skulle vel egentlig bare mangle etter så lang tid.

Trygve og meg har her nede utviklet noen helt ubegripelig fine barter. Vi har vært til the Barbar både titt og ofte for å få den perfekte stussen og pleien i oppbygningsfasen av verket. I det siste har jeg fått en god del kommentarer på dette. Folk er henrykte og sier at ordene mine får en helt spesiell tyngde som de sjelden har kjent på før. Klart jeg blir overrasket over denslags ord, det er jo bare en bart kan jeg jo fort tenke. Men her er mer, og det er det bare å innse og godta.

Noen ganger opplever man underlige ting, ting som man over lang til ikke har sett, og som man rett og slett blir sterkt overrasket over. Det skjedde forleden dag faktisk. Vi sitter i bilen, og plutselig tar sjåføren, selveste sjåføren på seg bilbelte. Det er tror jeg første gang jeg har sett her i dette landet, interessant var det. Men sånn er India, Incredible India, You will always be surprised as they say!

noen ganger blir ting blaatt

2011-09-19T03:36:00.000-07:00

Da har vi hatt noen gode dager litt nord for Kolkata, foerst noen dager i et gigahus i Dumka, foer vi dro videre til aerverdige Benagaria. Her har vi blitt tatt godt imot av baade laerere og elever. Av og til kan man jo synes at man blir for godt mottatt. Det har seg nemlig saann at i huset vaart er det et toalett, et gammelt saadan. Dette ville sikkert noen gjoere noe med saa hele badet er blitt malt i blaatt. Og det er jo fint, det eneste litt saann upraktiske for oss er at toalettsetet er av gammelt tremateriale. Da vi kom paa sist soendag ble mine hender rett og slett fulle av blaa maling, men det gledelige her i livet er at ting toerker, selv om det gaar seint. Fra loerdag kunne vi faktisk sitte uten frykt for blaa laar. Tipset til oss alle faar bli at om vi venter besoek saa er det sterkt ugunstig aa male toalettsetet blaatt dagen foer gjestene kommer, spesielt hvis setet tilfeldigvis skulle vaere av tre.

Andre dagen vi kom hit ble vi invitert til aa bli med paa en fotballturnering. Atleter som vi er alle tre takket vi ja. 24 lag deltok, og premien var en geit. De er ikke daarlig aa spille fotball disse inderne, men score maal har de ikke helt inne. derfor endte ca 95 % av kampene 0-0, og straffekonk maatte til. det foerte igjen til at tidsskjemaet roek, saa da finalen skulle gaa var det for moerkt til aa spille. saa da ble det straffer. Men vinneren ble kaaret og geita fikk sin rettmessige eier. og vi alle tre maatte komme med en hilsen til slutt over anlegget. ca 500 publikummere overvar det hele, og begeistringen var nok stoerst da Trygve hadde en kjemperaid fra midtbanen som han trygt satte i maal. Elektrisk og ekstatisk er vel adekvate ord for aa beskrive stemningen da. Vi vant dessverre ikke geita, vi roek ut paa loddtrekning i kvarten etter at begge lagene hadde tatt 6 straffer hver. Loddtrekningstap er toeffe tak, men man maa laere seg og deale med ogsaa denslags her i livet.

Marakesh

2011-09-06T09:40:00.002-07:00

Da har vi kommet oss til India, hadde et trivelig døgn i New Delhi før vi kom til alles kjære Kolkata på søndag. Mottakelsen var overveiende positiv, og vi tror og kjenner på at de fleste er takknemlige for at vi er her.

Idag har vi vært hos mor selv, fikk omvisning av en trivelig nonne som viste oss det fantatiske arbeidet de driver disse Mor Teresa folkene, helt nydelig rett og slett. var og en tur innom Lutheran World Service, en kristen bistandsorganisasjon, også der ble vi imponert over det massive arbeidet de har for de svakest stilte. I området litt nord fra Kolkata har masse store selskaper kommet inn og utnytter lokalbefolkningen på det groveste, glimrende at noen ikke gir seg og kjemper en tøff kamp for disse.

God stemning i gjengen, 30 gode grader, vi øver oss på å krysse veien som en inder, med stoisk ro med biler rundt en på alle sider, vi er nok et litt mer kaotisk syn, og vi løper oftere enn de over, tar seg ikke godt ut en plass. I morgen er vi der vi og, trøster vi hverandre med. Det hjelper.

I morgen drar vi nordover til Dumka, og flaks for oss så har vi akkurat fått kjøpt oss en gitar, så da blir togturen ikke lang verken for oss eller våre indiske medpassasjerer, de kommer til å elske oss. Travis(som han elsker å bli kalt her nede) og Hans Peter har lovet å danse, synet at det er nok for underfullt til at jeg på en sakssvarende måte kan beskrive det her.

For eventuelt folk som en gang skal til denne byen kan vi på det sterkeste få anbefale gjestehuset vi bor på, Baptist Mission Guesthouse, veldig trivelige folk, og rett og slett et avslappende og godt sted å bo. Skulle det være noe å sette fingeren på må det nok være dette: Til frokost idag ble noen av oss i følge veldig positivt overrasket over at det var laget omelett. i tillegg var det toast. En i festreisefølge gikk da bort og forsynte seg, først med en omelett, dernest to og tre, som det sømmer seg. Plutselig høres en grusom setning: Only one pr person. At dagen likevel har blitt grei tilhører vel de ting som vi har vanskelig for å forstå og forklare i denne verden.

Løgntanker

2011-09-02T02:14:00.000-07:00

Noen ganger er det sånn at man tenker noe i sitt hodet som ikke nødvendigvis stemmer overens med virkeligheten. Av og til er det til og med sånn at mange tenker de samme tankene som er litt på villspor. Sånn som feks igår. Vi ankom Moskva, den nydelige plass, og skulle ha noen timer her før vår fortsettelse av festreisen til India. Idet vi gikk ut flyet satt det seg en tanke i oss alle som aldri ble satt noen tvil med, i moskva er det en times tidsdifferanse til Norge. En i og for seg anstendig og fin tanke på mange måter, men å leve i denne virkeligheten skulle vise seg å bli litt ugunstig på sikt. Dessverre var det ikke all verden av tavler og sånn her som korrigerte vår misoppfatning. Vi fant frem til gaten vår, og satt oss på en restaurant noen hundre meter lenger borte. I god tid, hele 50 minutter før begynner vi og bevege oss mot gaten vår. Vi blir litt forundret over at det ikke sto noen skilt om vår Indiareise, ei heller at det var noen glade indere å se, og tenker at vi sikkert er på feil gate, i det en av oss får øye på en klokke som tydelig viser at klokken var en time mer enn det vi i grunnen tenkte at den var. ca 200 mennesker var nå på god vei opp i luften, mens vi ble etterlatt til dyp ettertenksomhet, og etterhvert glede, tenk vi skal få være på flyplassen i Moskva et helt døgn til. Etter en stund fant vi en transferdesk som skulle hjelpe oss. Der sto vi i i nesten to timer, maste litt innimellom, ingenting skjedde. Siste gangen vi spurte, lurte dama på hvorfor vi ikke hadde rukket flyet. Det var jo i grunnen en legitim undring sånn sett, og vi sa at det var et litt for personlig spørsmål og skulle brette ut om til vilt fremmede mennesker. Hun kunne ikke hjelpe oss, ei heller å bestille nye billetter, så vi fant internett og bestilte noen nye billetter til dagen derpå.

Når ulykken først skulle skje var det jo flaks at det skjedde i Moskva, siden vi ikke har visum og kan forlate området, servicen og smilene til de som jobber her er det klasse over, ingen problem med betalinger, de tar hva det skal være og maten er outstanding, grei temperert og luftig sovesal kan vi vel si, kan godt hende vi tar et døgn til.

2010-02-11T07:11:00.001-08:00

Jeg må huske å logge meg av gmail når jeg forlater en maskin.... hvis ikke så kan folk legge inn useriøse innlegg i mitt navn...

Eg, ein tjuvradd?

2007-11-20T06:04:00.000-08:00

Nei, jeg er forsåvidt ikke det. Men denne morgenen ble jeg oppmerksom på at jeg hadde blitt utsatt for en. Skulle til å låse opp bildøren da jeg brått oppdaget at den var åpen. I mitt sinn tenkte jeg: "Men Olav, låste du ikke døren i går kveld?" Svaret på spørsmålet ble:"Jovisst gjorde jeg det, jeg gjør alltid det. Sånn er jeg bare." Og så åpner jeg døra og midt i fleisen ser jeg rot. Rot, rot, rot. En mann eller dame har låst opp bilen min for å rote, evt for å stjele noe. Plutselig syntes jeg litt synd på vedkommende. Etter all den jobbingen, så var det ingenting å ta med seg. Overhodet ingenting. Så i natt tenker jeg kanskje å legge inn litt verdisaker, slik at hvis vedkommende kommer igjen kan han/hun iallfall få med seg litt.

På jobben jeg gikk derpå. Vi deler livet i staben, så jeg fortalte om min opplevelse med fynd og klem. Fikk en overraskende reaksjon fra en av mine kolleger:"Hvem i alle dager finner på å i hele tatt tro at det kan finnes noe av verdi i den bilen din?" Den kommentaren var så syrlig og stakk såpass i hjertet at jeg sa til meg selv: "Her trengs handling, aksjon mao."Så jeg hentet min nylig innkjøpte megafon, eller ropert om du vil, og skrek til vedkommende: "Den slags kommentar angående mitt kjøretøy vil jeg ha meg frabedt!!!!" Det som så skjedde var at vedkommende ble døv, på begge ørene. Typisk litt kjedelig og ikke helt meningen. Så jeg sa Unnskyld, og vedkommende skrev på en lapp at det gjorde ingenting. Han hadde nemlig forventet å bli døv innen en periode på 40-50 år likevel. Så skrev jeg tilbake på en lapp: jaja. Og så var det ute av verden.

Tjokk og feit og full og ....

2007-10-30T05:56:00.000-07:00

SERIEGULL!!!!!!

Ja sånn er det. Brann har vunnet gull, og da er det jo selvsagt at supporterne setter seg virkelig i selen for å lage de beste heiaropene. Jeg sto på festplassen søndag kveld, innvendig var det glede, takksemd og hugnad, men også en undring bygde seg opp innvendig: Hva tenker forfatteren av ropet "Tjokk og feit og full og seriegull" nå egentlig? Her står 35000 mennesker og synger det han har brukt dager, kanskje uker, på å forfatte og tenke ut. Er det glede, stolthet, en følelse av at nå har jeg nådd toppen? Eller et gryende vemod i at hans navn ikke er gjort kjent for almuen? Jeg aner ikke, bare undrer. Og det må jeg få lov til, slik jeg ser det.(Nå vil sikkert mange lesere av denne bloggen(som ja, har hatt en litt for lang pause(beklager dypt)) si: "Kom igjen Olav, vår åpen, ærlig og redelig og si at det er du som har laget denne sangen. Vi vet det er deg". Men til dere må jeg være hard tilbake og si: "Neinei, ikke meg, som denne sang har laget. Skulle jo selvsagt gjerne vært det, men det vil på sikt være lite smart å ta æren for det, av den enkle grunn at det ville være løgn. Og Løgn føder som vi vet ugunstighet, ugunstighet føder kjelkete oppførsel, kjelkete oppførsel føder krokete livsveier, krokete livsveier er selve moren til destruktivitet, og destruktivitet er noe vi definitivt ikke ønsker oss mer av, mer enn nok av det allerede.)

Men uansett: Gratulerer til alle dere som har grått, lengtet og kjempet iherdig etter dette!!

London

2007-05-03T14:13:00.000-07:00

1. Denne karen har definitivt vært i London. Før jeg dro bortover hadde jeg noen løse visjoner om hva oppholdet skulle bringe. Hadde lyst å gjøre ting jeg ikke alltid har gjort. En oppvakt leser vil nok bli temmelig overrasket over å høre at jeg aldri har vært i en skikkelig slåsskamp der kroppsdeler blir brukket og blod flyter sammen med gørr og annet. Men sånn er sannheten, ingen skikkelige kamper på 28 år. Rart, i grunn siden dette har vært en drøm helt siden jeg var rundt 9 år.
Hooligans, det er fotballfans som slåss. På forhånd så jeg for meg at de kunne gi meg det mitt hjerte lengtet etter. Så jeg gikk inn på en Chelsea pub, kledte meg opp i Liverpool utstyr og ropte ukvemsord til folket i puben. Og der kommer Andy, han knuser til meg i hodet med et ølkrus, og jeg tenker med meg selv, endelig, nå er jeg akkurat der jeg skal være. Blodet siler, den kvinnelige delen av fanskaren skriker med ømtålig medynk, og slag og spark følger. Etter 10 minutter med grisebank ligger jeg i en blodpøl, vel vitende om at jeg har fått oppleve litt mer av hva det vil si å være menneske. Takknemlig er vel ordet jeg vil bruke om følelsen jeg hadde da jeg gikk til sengs den kvelden.

2. Vi var i London som del av prestestudiet her på Misjonshøgskolen. 13 elever og 2 lærere. En uomtvistelig finfin gjeng å dra på tur med. Det som skulle vise seg å være både rart og fint var at dette: For at vi det hele tatt skulle få oppholdet dekket av skolen måtte vi bære prestekjole hele tiden mens vi var i offentlighet. Det var nok mest underlig på flyturen bort. Da måtte vi i tillegg synge innøvde klassikere fra salmeboken. Sånn var reglene. Vi gikk salig i midtgangen og hilste på våre sogneflybarn. Alle likte det unntatt en. Han stakk kjepper i hjulene for oss med å hevde at folk som går med prestekjole og synger, ikke får flymat. Selvsagt var det løgn, sånne regler finnes jo ikke.

3. Musikal. Det ordet er som musikk i mine ører. Tenkte jeg skulle få med meg endel av det mens jeg var der borte. De gjør det visst bra der borte de musikalfolka. Synger og spiller skuespill, og ofte gjør de begge deler samtidig. Men diverre ble det ikke slik denne gangen at det lot seg gjøre. Grunnene kan sies å være mange, men det flotte var dog den indre stemmen som hviskende gjentok: neste gang Olav, neste gang!

Colombiansk hero

2007-04-19T07:28:00.000-07:00

Enkelte ganger blir man rett og slett imponert over mennesker man møter. Mannen som sitter ved siden av meg her på datasalen er en slik mann. Født i Colombia, og har etter presteutdannelsen sin for mange år gitt jernet for Jesus. Han hadde en enorm nød for fattige mennesker. Derfor flyttet han etterhvert til slummen og jobbet derfra. Kjempet for de fattiges og de undertryktes sak. For dette har han vært 20 ganger i fengsel, og nå har han vært noen år i Norge som politisk flyktning, og brenner fortsatt like mye for å hjelpe de som lider i hans hjemland. Jeg er i alle fall imponert og utfordret. Dere kan lese mer om Tito her:

http://www.colombiaprosjektet.com/sider/artikler/art_slumbiskop.html

Nå gikk han nettopp ut herfra med en finfin hilsen til en dansk drenge. Vi burde lære mer av danskene sier han til oss. De har hatt så sterk tro at de har flyttet fjell. Ja, så lo vi litt av det.

Forflytning

2007-04-17T08:18:00.000-07:00

I hele menneskets historie har man forflyttet seg. Plutselig er man på et sted, og vips, ja så er man et helt annet sted. Ikke noe unaturlig for så vidt, det liksom bare er sånn. Nå feks er jeg i Stavanger, for en uke siden var jeg ikke det. Da var jeg et annet sted, nettopp kommet hjem fra en fantastisk påsketur. Påsken ja, en tid der jeg både fikk med meg tur med noen av verdens beste ungdommer på tur til Mjølfjell, og tur med venner til Volda. Helt uovertruffent begge deler. Av og til er det sånn at man føler man går fra velsignelse til velsignelse. Det er jo slettes ikke alltid man føler det sånn, men når man gjør det er det jo i grunnen fint.

Men nå er man altså kommet til Stavanger, ikke ille det heller, overhodet. Har flyttet til en gård som heter Emmausgården. Og da tenker sikkert en relativt glad leser at det er et sted der vi samtaler samtidig som vi går hele tiden. Og med nærmere refleksjon og ettertanke stemmer jo i grunnen det. Uansett er det en idyll på linje med mange andre idyller i denne verden, og se: der er strand og hav 50 meter fra mitt hus. Og for meg som opp gjennom har blitt omtalt som selve strandløven, er jo det et definitivt pluss.

Selv om man reiser og forflytter seg, som jeg nevnte innledningsvis ikke er verken er klanderverdig eller direkte uetisk(så lenge man da ikke tar fly og forurenser noe så til de grader mye), men tvert om noe naturlig og som de fleste mennesker gjør, så tar man av og til med seg noe fra det stedet man kommer. Jeg har feks en branndrakt med meg ned hit. Og apropos, hvilken glede og skjellsettende frydestund var det vel ikke i går folkens. Tenke seg til at vi skal få oppleve slikt. Nei, jeg må si som det engang var sagt: Gratulerer til dere alle med en storfin seier!!!

2007-03-07T07:02:00.000-08:00

Da er jeg kommet godt igang her i den nydelige bygda Ulvik. Her viser jeg på min mor hvilket godt håndslag og milde, nærværende og rause blikk jeg møter mine sognebarn med. Dette har medført at skarer kommer til kirken, rett og slett for å oppleve det.

Et høydepunkt her inne var at endel tusen hinduer hadde funnet ut at i Ulvik renner en elv som er heftig, og som bør besøkes både titt og ofte. Derfor kom de plutselig, og gjett om jeg ble overrasket. Så mange mennesker. Og jeg som hadde trodd det skulle bli rolig. Folket ga hinduene en blandet mottakelse, men jeg tok vel imot dem, alle som en. Bildet viser blant annet Maharesh, som er en real gladgutt fra Chennai. Vi spøkte og lo lenge en kveld, og da vi hadde gjort det, fant vi ut at det var på tide å få seg litt søvn. Tross alt så kommer det en dag i morgen, tenkte vi. Så sov vi.

Disse gutta drar hjemover snart, og jeg kjenner det skal bli tomt her inne når de forlater meg. Vi ar liksom blitt en liten gjeng. Her har jeg nettopp fortalt
om den gangen jeg gjorde noe skikkelig flaut.

Fråsegn

2007-02-13T12:12:00.000-08:00

Da er vi kommet til 13 Februar, og typisk en dag det er viktig å skrive noen ord på denne blogg. Har nå vært i Stavanger by noen uker, og jeg har overlevd, ja mer enn det, jeg har hatt riktig så bra faktisk. Idag har jeg to ting på mitt hjerte:

1. Jeg har undret meg over en ting her nede. Det er at ca alle snakker stavangersk. Her en dag opplevde jeg at da jeg syklet forbi noen unger, ja så snakket de også stavangersk. Vet det høres veldig underlig ut, men slik er sannheten, og den er nødt til å tåle dagens lys. Det kan virke som en veldig gjennomtenkt og slu plan fra noen viktige personer her nede: Å få alle til å snakke som de. Så både 70åringer, 40åringer og 5 åringer, alle snakker de stavangersk. Har blitt litt skremt over hvor utspekulerte og systematiske enkelte mennesker kan være. Uansett, meg og en kompis har bestemt oss for å ta affære. Finne de skyldige, og få de til å angre og beklage.

2. Jeg har fått vite at praksisplassen min blir i Ulvik i Hardanger. Der må jeg messe liturgien på nynorsk, men jeg tror jeg skal satse på å sende opp noen "Lær bokmål i en fei"cder, slik at jeg slipper det. Synes jo på mange måter nynorsk er mer tunggrodd og uforståelig enn bokmål. Ellers er det fine med å komme til en ny plass den at man kan skape seg en splitter ny identitet eller væremåte. Jeg har alltid drømt om å opptre som en tyrann, som en hissig despot som er kanonhissig hele tiden, og som har som hovedregel å si imot folk, høyt og med illrødt ansikt. Det er alternativ 1, og jeg tror det kan bli noen spennende uker. Alt 2: Få tak i en panfløyte, late som jeg er en peruviansk hurragutt. Panfløyten og meg skal være uatskillelige. Hver gudstjeneste skal begynne med friskt spill fra min side. Til stadighet invitere meg hjem til folk, ta fram panfløyten og spille, og bli kraftig såret hvis noen ber meg slutte. Selvsagt gå med Peruhatter og gensere og bukser. 3: I og med at det er fastetid, gå rundt hele tiden med et svært åk på mine skuldre. 4: Være en Norsk samlebokfanatiker. i enhver samtale dra fram. Jaja folkens, det står jo så fint i Landstad sin .... for så å sitere hele verset. Det som kan være vrient her er at det blir veldig mye forarbeid iom at jeg må pugge en hel mengde salmer.
Kom gjerne med noen gode forslag til andre typer jeg kan være.

ajajajaj

2007-01-12T15:49:00.000-08:00

1. Til overskrift idag har jeg benyttet meg av noe som for meg dette året er et av mine nyttårsforsett. Nemlig det å komme med utbrudd som jaja, yesyes, ohoiojoj i ulike sosiale konstellasjoner både når praten går bra og når den ikke går fullt så bra. Kjenner på at det kan bli virkekraftig og positivt. Jeg deler som de fleste andre mine nyttårsforsett inn i åndelige, sjelelige og fysiske. Dette året har jeg ca tusen, og regner med å klare 80% av dem.

Fysiske: Skal bake 12 sunne brød i løpet av 2007. Et bestemt antall sit og pushups minst 2 ganger i uka. Gå opp Stoltzekleiven på 1245 eller bedre. Spise minst 1 Kg ris i løpet av året.(Folkens, denne bør gå)
Sjelelige: Dra til Stavanger og ta praktikum. Samt utbruddene jeg nevnte innledningsvis.
Åndelige: Her har jeg litt forskjellig, men kan sammenfatte det til å be, stille, progressivt, alene, med mange. La alt skje i bønn og påkallelse med takk, det er fint. Rett og slett la 2007 bli et bønnens år. Det håper jeg på.

2. Apropos bønn. Kom inn på nettet her en natt jeg satt nattevakt, og jeg søkte typisk på navnet Matta al Meskin på google(søkebasert letetjeneste som finnes på internett, man skriver bare inn noen greier, og vips, plutselig kan man gå inn på hundrevis av sider, av og til tusenvis). Da kom jeg inn på en side om Makariosklosteret i Egypt. Det var rett og slett lesning som var både rimelig spennende og oppløftende. Matta al Meskin ledet en gruppe på ca ti-12 menn som søkte seg ut i hulene i Egypt for å be og være i sammen med Gud. Etter ti år i hulene fikk de ansvar, med Mattaen i spissen, for å gjenoppbygge Makariosklosteret, denne oppgaven fikk de i 1969. Siden har det vært en eksplosjon i antall søkende til klosteret, samt folk som kommer på besøk. Enkelte dager kommer tusenvis, sikkert av forskjellige grunner. Men mange opplever å få råd og veiledning for deres liv som er av kvalitet. Et sted der mennesker velsignes veldig. Har selv møtt noen som har vært der, og ja, vedkommende hadde blitt veldig så oppbygget, derom var det liten tvivel. Legger ut linken her:
http://www.stmacariusmonastery.org/eabout.htm

Mektig å se hva Gud kan gjøre gjennom mennesker som søker Han og lar det være konstant førstepri i livet. Ta en tur innom sidene og nyt dem i lange drag.

God Jul

2006-12-24T14:26:00.000-08:00

Da skriver vi 24 Desember og det som er typisk da er at vi kan ønske hverandre god jul, og det ønsker jeg og å få gjøre til alle dere der ute: GOD JUL!!!!!

1. Da jeg kjørte til Norkirken idag, bestemte jeg meg for å ta på radioen, det kunne hende jeg kunne få i meg litt julemusikk, en god oppvarming til gudstjenesten. jeg kommer over frekvensen 100.3, og der får jeg til de grader lønn for min bestemmelse. jeg har plutselig havnet på en kanal de snakker utenlandsk, og spiller utenlandsk musikk. Det kan ha vært urdu, men jeg tror det må ha vært tamil. kristent var det også, det lød omtrent slik: Abri gangri hadeem al bishwas Jesus Kristus prabhu engardi galobbjhi osv. Jeg kom i kjempestemning. På vei tilbake fra kirka var programlederen enda mer gira, og jeg kom i enda bedre julestemning. Ingenting er som å synge julen inn på tamil

2. For de som lurer på hvor lampen som hang i leiligheten i Jonas er blitt av har jeg svaret. (Vi har de senere årene hatt en(for mange) relativt slitsom og stygg juggellampe fra Asia). Den havnet faktisk under juletreet, som en gave fra to bedehusdamer i femtiårene til min gode Onkel Oddvar. Han ble svært begeistret over å ha fått gave, men fikk en rar lavmælthet over seg da han så hva han fikk. Da det ble avslørt lo vi godt og lenge alle sammen, før Oddvar begynte å planlegge hvem han skulle gi den videre til, og fra hvem.

3. Halleluja folkens. Det er virkelig en fantastisk ting dette, at Gud finner så mye glede i oss at han sendte Jesus. Har en bønn for oss alle denne julen, at det må kunne gå inn dypt i våre hjerter dette her. At Gud kan vi våre hjerters øyne lys, så vi kan se hvilket håp han har kalt oss til. håper dere får tid å kjenne litt på det denne julen, midt oppi alt annet.

ekstrem renselse

2006-12-15T16:11:00.000-08:00

jeg tror ordet ekstrem(norsk) og extreme(engelsk) fort kan komme til å bli svært viktige ord i den videre utvikling av vestlig språk og kultur. Derfor altså, velger jeg dette ordet som overskrift for de to siste innleggene. Jeg vil jo være med på det som skjer. ikke tale om noe annet.

Driver for tiden og flytter fra en leilighet jeg har bodd i siden høsten 2001. Det stemmer, 5,5 år samme sted. Litt vemodig og spesielt er det å rydde og vaske ut kjenner jeg. Men samtidig kjenner jeg på en hel masse takknemlighet for alt godt som har skjedd i vårt fellesskap de siste årene. Gjennom årene har jeg fått bo med 6 av verdens kanskje 40 beste gutter, som har lært meg masse, og som jeg setter veldig pris på. Takk for årene Øyvind, Helge, Jostein, Kristian, Steinar og Andreas.(altså ingen med dobbeltnavn, det burde vi kanskje hatt eller?) Takk for mangslungen aktivitet, dype, gode samtaler,feiende flott bønnefellesskap, ganske mye moro, mat, og alt anna. Dere er geniale, takk!!!!

når man så vasker ut, merker man plutselig at det kanskje ikke er blitt vasket så grundig på aldri så lenge. fant forresten nøkkelen til badet i går. den lå under vaskemaskinen, godt rustet fast til gulvet. den har i årenes løp dannet et nøkkelavbilde i gulvet som jeg rett og slett ikke fikk bort, selv med en liter salmiakk. Salmiakk ja, jeg kjenner jeg lukter litt salmiakk for tiden. men du store verden så effektivt, det blir faktisk rent.

For interesserte lesere kan jeg opplyse om at avisinnlegget mitt i dagen forleden kan leses på tent.no sine sider. tent er en grådig bra teltmakerorganisasjon som er vel verdt å lese litt mer om. Kanskje det er nettopp DU idag som skal stille deg dette vesentlige spørsmålet: JEG, EN TELTMAKER?

extreme development

2006-12-05T07:12:00.000-08:00

I løpet av de to første dagene i denne uka har jeg vært så ekstremt heldig å få være med på bistandsseminar på NLA, med temaet: bistand- fra veldedighet til samarbeid. Folk fra NORAD og Strømmestiftelsen, samt lærerkrefter fra NLA har deltatt, og selvsagt Olav. Selvsagt var det mye spennende godstoff for sånne som meg, men midt inni seminaret merket jeg at folket var lei av å være så utrolig seriøs. Jeg merket meg noen blikk som bedende sa: Gid om det hadde vært noen som kunne danset for oss.

Jeg reiste meg derfor opp og sa: Ærede forsamling, dere er på alle måter svært flinke og konstruktive. Men har dere tid til hyggen og skjønnheten midt oppi all denne seriøsiteten? Jeg ser lengslene i blikkene til dere, og jeg tar de på alvor, jeg skal såvisst innfri. Vent noen minutter så skal jeg hente min kamerat Steinar, så kan vi sette igang. Etter jeg hadde sagt dette merket jeg en kollektiv lettelse i hele salen. Jeg liker å kalle mine egne ord i denne situasjonen for bevingede ord. Og av og til trenger folk å høre slike bevingede ord, alle har behov for det.

Så avsluttet foreleseren sitt foredrag med å si: "i en preskriptiv virkelighet tar våre veivalg presedens over intra/interkulturelle erfaringer." Alle ropte og jublet over en slik avslutning, så konsis, så mettet på innhold, og likefullt så hjertegripende.

Og så danset meg og Steinar til klassikeren Ye Ladka He Divana. Selvsagt berørte det folk, og det var ikke bare enkelt for neste foredragsholder å ta over etterpå.

Aksjon Håp-Jostein

2006-12-04T14:43:00.000-08:00

Jeg har en venn som liker å spille piano, som kan spille piano, og som har spilt mye piano, så lenge jeg har kjent han i allefall. Og nå er han blitt så flink at TV2 inntrengende har bedt han komme til de tidlig på onsdag morgen for å spille en Aksjon Håp sang. Så til dere lesere, det er ingen grunn til å sove lenge på onsdag, eller gå på jobb. Sitt heller hjemme og se på Jostein spille til hjertene.

Og når det er sagt vil jeg som normisjonsgutt anmode dere alle sterkt til å melde dere som bøssebærere til Aksjon Håp innsamlingen som skal være søndag 10 desember. Målet er å samle inn masse slik at mennesker i helt andre land kan få det bedre. Så innsatsen DIN vil være svært så altruistisk(uegoistisk altså) og bringe godhet for en mengde mennesker.

Hys

2006-11-24T15:23:00.000-08:00

1. For ikke så lenge siden kom en ung mann bort til meg for å stille meg et relativt udramatisk, men likefullt engasjerende spørsmål. Vedkommende, som heter Andreas, spurte: hvis du feks spiller slåball og en person på utelaget klarer å gripe ballen, hva kaller du det for? Jeg svarte på refleks: Hys. Hys?! var tilbakemeldingen til Andreas, og måten han sa det på tydet på at det var et litt fremmed ord for han. Veldig kontant og konkret kom mitt oppfølgingsspørsmål: Og du? Hva kaller du det? Jeg kaller det lyr eller pol. Jeg syntes svaret var interessant, jeg har jo selvsagt hørt om både lyr og pol, men ikke brukt om det å gripe en ball. Jeg sender utfordringen videre til dere lesere: Hva i alle dager kaller dere dette for?

2. Look alike. Det har seg jo sånn at vi mennesker ligner på hverandre, enkelte mennesker ligner vi på mer enn andre. helt naturlig, og ikke noe å bli stressa over. Jeg har i årenes løp fått høre at jeg ligner på noen kjendiser. Da jeg jobbet på sykehjem mente både ansatte og beboere at jeg lignet på kronprins Haakon. I mine dager på Gus og også senere har jeg fått høre at jeg ligner på Jon Almaas. Noen ungdommer syntes jeg lignet veldig på Thomas Numme. Jeg selv mener vel at jeg nok ligner mest på Jonas Gahr Støre, kanskje jeg må forandre hårfrisyre litt, men potensiale er der absolutt. En mann i førtiårene mente jeg lignet på Helge Jordal, men det syntes jeg virket noe rart. Lesere av bloggen står fritt til å komme med nye forslag evnt bekrefte de som er kommet.

pekyrandes, noe sånt

2006-11-19T14:52:00.000-08:00

Det hadde seg slik at jeg idag søndag ble sittende og se på Værmeldingen på TV2. Den som var væranker denne dagen var ingen ringere enn Eli Kari Gjengedal, hvis navn skulle være kjent for de fleste. Hun har faktisk nylig vunnet en verdensomspennende konkurranse om hvem som er den mest smilende og positive værdamen, tett etterfulgt av Lio Chi Min, sistnevnte fra Sør Korea. Det som er bra med Eli Kari er at hun helst ikke vil melde regn, men hvis hun må gjøre det prøver hun å gjøre det minst mulig smertefullt, evt mest mulig smertefritt. Og hvis det kommer til å regne litt, bare bittelitt, så har hun et eget ord for det. Idag sa hun: "Det vert pekyrandes lite regn". Jeg vet ikke helt hvordan pekyrandes skrives, oddsen er rimelig stor for at det egentlige ordet er pikyrandes. Kan noen hjelpe meg med dette, og hvis mulig også betydning. Takk

Forunderlige ting i Skriften

2006-11-16T04:58:00.000-08:00

Har tenkt å lage en ny spalte her i bloggen min, som går på ting i bibelen som kan synes litt merkelige for oss som leser det idag, men som helt sikkert var helt naturlig da det ble skrevet. Idag beveger jeg meg til 2 Samuelsbok, dette er et utsagn av David:

Gi meg tilbake Mikal, min kone, som jeg vant meg til brud med 100 filisterforhuder.

1. Jeg har som utgangspunkt her i livet å skaffe meg en kone. Men det jeg inderlig håper er at min kone ikke skal hete Mikal, hva som helst annet. Mikal som jentenavn minner meg om sangen til Johnny Cash om Sue. Sue er en mann, og han har aldri helt tilgitt sin far for at han fikk tildelt et jentenavn. Man kan jo kanskje skjønne bitterheten.

2. Like underlig er det at Mikal ble vunnet med 100 filisterforhuder. Det som er virkelig underlig er at filisterforhudene i den gamle orienten var ansett for å være av mindre kvalitet en henholdsvis Amalekittforhudene, disse var antakeligvis de beste, Kalebittforhudene kom deretter. Ammonittene og Jebusittene var også langt over filisterne i dette. Jaja, det er mye vi ikke skal forstå oss på.

Ny hypotese

2006-11-13T05:53:00.000-08:00

Som ihuga og ivrige lesere av denne bloggen vil huske lanserte jeg for noen måneder siden en hypotese angående skeivhendt bowlingspill. Nå er tiden fullmoden for en ny hypotese. Hypotesen er som følger: Det er oftere fint vær på søndager enn andre dager.

Vet ikke hva dere tenker om en slik hypotese, men enkelte folk denne bloggredaksjonen har snakket med er enig i en slik påstand, andre synes den er suspekt. Hypotesen bør og skal selvsagt undersøkes vitenskapelig med Meteorologisk institutt, men inntil det må folk gjerne komme med innspill.

Grunnen til at mange vil synes det oftere er finvær på søndager kan jo være at man ofte da har fri, og er oppmerksom og takknemlig for finværet.

For de som ønsker mailadressen min er den olavdordal@gmail.com

En tredje hypotese jeg har er at misjonærbarn fra Bangladesh prosentvis drikker mindre kaffi enn andre folk. Den tror jeg stemmer bra. Skal selvsagt også undersøkes vitenskapelig.

Avisen

2006-10-27T04:04:00.000-07:00

Sånn er det med mye her i livet, et veldig mas. Sånn føler jeg det vel litt med mitt inntog i media de siste årene. Et veldig trykk, kanskje ikke så mye fra radio og tv, men fra aviser og blader. For 4 år siden var det intervju med meg i Fanaposten, en av Hordalands største og viktigste aviser, og i går ble jeg rett og slett intervjuet av Dagen, som kanskje er den viktigste. 2 aviser på 4 år, det er sykt mye, og jeg merker kjøret. Vil uansett lansere for den oppvakte leser av denne blogg ulike alternativ til hvorfor jeg ble intervjuet i Dagen. Det kan jo i grunn være mye forskjellig:

1. Min relasjon til fredsprisvinneren har vært mat for pressen. I dette intervjuet vil jeg være dønn ærlig i alt det som har skjedd mellom meg og Yunus. Vi har hatt mange fantastiske stunder meg og han, men sannelig også et par skikkelig feider. I følge Yunus selv har jeg vært hans lyktestolpe i en rastløs og vrien verden. Legg merke til at han bruker bildet med en lyktestolpe og og ikke bare lykt. Har noe med forankring å gjøre. Og forankring, ja det er bra.

2. Dagens medarbeider lurte virkelig på hvorfor jeg tok med meg egg på Brann Stadion på søndag. Spesielt fordi jeg liker så godt egg. Underlig derfor å kaste dem til noen andre. Og spesielt tåpelig blir det jo når den personen man kastet til ikke tok imot, men bare lot seg tilsøle.

3. Dagen kontakter meg fordi det har seg sånn at selv om jeg er 28 år, så har jeg aldri vært i en skikkelig slåsskamp på byn. har rett og slett aldri banket noen skikkelig mye og lenge. Verken provosert vold eller blind vold. null og niks. Dagens reporter synes dette er forbilledlig, og jeg er i grunnen enig.

4. Dagen synes min masteroppgave er en særegen gave, ikke bare til NLA, men til hele det norske folk. Og kanskje spesielt misjonsfolket. Endelig skal den gordiske knute om integrert misjon løses.

5. Dagen synes det er interessant at jeg er den yngste som skal begynne som rektor på NLA. Jeg selv synes ikke det er så interessant, skulle gjerne latt det passere i stillhet. Men jaja tenker jeg, jeg gir dem det de vil ha.

Da er det opp til dere godtfolk å tippe riktig. Vet disse Quizene er vanskelige. Men sånn er det. Noe er vanskelig. Det vil alltid være sånn. Lykke til!!

Steinar Wessman

2006-10-27T03:23:00.000-07:00

Av og til bør man ha åpninger for i ens egen blogg at andres tanker og innspill om livet bør få komme til ordet. Denne dagens gjesteinnspill kommer fra Steinar Wessman, en real kar fra Sør som tenker mye om dagene. Og det er nettopp her, med tanken og refleksjonen han vil vi skal stoppe opp litt idag. Han har sett seg lei på en tendens i vårt samfunn som er som følgende: kritikk mot mennesker som har drømmer. Kritikken fra folk flest er at det blir jo ingenting ut av tankene/drømmene/visjonene. I ettertenksomhet slår Steinar, med rette, fast følgende: Man skal tenke/drømme ganske lite hvis alt det man drømmer/tenker blir gjennomført.
Derfor vil Steinar altså idag slå et slag for å drømme/tenke mye. Ikke noe galt i det, sier han. Da kan iallefall noe bli gjort.

renhet

2006-10-24T13:43:00.000-07:00

Det hender av og til at man er så heldig å bo i et hus eller leilighet med oppvaskmaskin. Ikke alltid har jeg vært så heldig i løpet av mitt liv, men i store deler av det. Sånn sett har jeg vært heldigere enn mange andre som aldri har bodd i hus med oppvaskmaskin. Det som unektelig er et grunnleggende krav til bruk av en slik maskin er at man trenger vaskemiddel for å kjøre en maskin. (uttrykket brukes for å sette på en maskinvask) Idag hadde vi ingen rene glass igjen. Alle var i maskinen, typisk. Og de var skitne, også relativt typisk. Og akkurat idet jeg skal til å sette på en maskin blir jeg oppmerksom på at vi er i et manko på oppvaskmiddel. I noen sekunder vurderer jeg om jeg skal stikke på butikken. Etter overveielser trosser jeg alt som skulle hindre meg i å dra på butikken, hovedsaklig latskap. Kjøper i tillegg til middel, litt juice, appelsinjuice. Med fruktkjøtt. Fruktkjøtt er digg. Jeg tålet egentlig ikke appelsinjuice, får munnsår og sånn. Men i en fase av livet der jeg er litt småforkjølet må det prioriteres. Sånn er det her i livet. Prioriteringer må tas, om man er klar for de eller ikke. Da jeg hadde betalt meg ferdig, begynte jeg å vurdere om jeg skulle satse 20 kroner på en spilleautomat. Jeg betalte med kort. Betaler alltid med kort. Det er greiest. Jeg kjente det var litt mye penger å satse en hel 20 kroning. Men i et øyeblikks galskap hev jeg på 20 kroningen, nå fikk det bære eller briste. Jeg spilte kun på en linje, da varer moroa litt lenger. Men av og til er jeg litt gal og satser på alle linjene. Jeg bestemte meg for å gjøre det, og til min store glede, ble det gevinst på to rekker, samtidig. Sett slikt. 60 kroner. Det kommer godt med. 120.200. 260 sluttet det på. Mye penger for ett trykk. så tok jeg ut pengene og drakk juice med fruktkjøtt.

akk so

2006-10-22T15:52:00.000-07:00

Ajajaj, så gikk det ikke helt den veien man på forhånd hadde forventet og ønsket seg. Men da er den gode mentalhygieniske pleie å ramse opp en mengde ting som likevel gjør livet verdt og leve. Gjerne 10 ting, siden 10 er et tall som både brukes om bud i bibelen, antallet står også for hvor mange tær og fingre et gjennomsnittlig menneske har. I tillegg er 10 tallet som brukes på poengbørsen til Vg, BA, Bt og trolig også Dagbladet(det som er litt smågøyalt er at dagbladet på begynnelsen av nittitallet brukte terningkast og ikke 10)

1. Først og fremst må man jo selvsagt på en slik dag vite at ens anker er dypt festet hos den Treenige Gud. Han som har skapt meg og frelst meg. Det er ikke lite. Og noe som bør gi stort rom for begeistring.

2. En real, solid og kjempeekstraordinær familie, som er kvalitetsstemplet i alle ledd, det gir et fundament for hurrarop.

3. At jeg sover stort sett godt for tiden, en og annen natt kanskje jeg ikke sover perfekt, men det er ikke noe å nevne egentlig. God natt søvn skal ikke foraktes, tror ikke det står omtalt i Ordspråkene, men kunne fort gjort det.

4. Jeg har i løpet av høsten skaffet meg avtalebok, eller syvende sans som noen kaller det. Dette gjør at jeg kan skrive inn ting som skal gjøres i både nær og fjern framtid. Får jeg et tilbud om et eller annet, kan jeg så gå inn i boken for å sjekke om jeg allerede har noen avtaler. Dette gjør livet fort ordentlig, og man føler seg litt voksen.

5. Jeg har to bein som fungerer brillefint. Dette fører til at jeg kan gå opp Stoltzekleiven, at jeg når som helst kan gå til byen, at jeg kan danse indisk dans( enten alene eller med andre), at jeg kan spille fotball og score mål, at jeg kan ha beina på bordet når jeg slapper av, at jeg i tilfelle jeg ikke har armer kunne brukt mobilen med beina, at jeg kan sparke mine medmennesker i magen eller andre steder, slik at medmenneskene får vondt i magen eller andre steder(dumt å gjøre, men jeg har alstå anledning hvis jeg vil), jeg kan sykle, og noen ganger kan jeg sykle fort, både fordi jeg har sterke bein men og så fordi jeg har hjelm.

6. Jeg er ferdig med masteroppgaven min. Og ikke bare er jeg ferdig, jeg gjorde et kjemperesultat, langt bedre enn forventet. Og får man langt bedre enn forventet, ja da skal man kunne være fornøyd.

7. Jeg skal få være med på min første dåpssamtale på tirsdag, noen venner av meg skal døpe ungen sin, og vips, tilfeldigvis er jeg i praksis i samme menighet, storfint!!!

8. Jeg har nok penger til å kjøpe meg det jeg trenger, mat for eksempel. Men også lypsyl(skrives kanskje lipsyl) har jeg råd til, hvis jeg skulle få bruk for det, og faktisk av og til har jeg bruk for det. Ikke ofte, men av og til. En sjelden gang kan man vel si. Og da er det greit å ha penger til det.

9. Jeg har i løpet av årenes løp fått meg mange gode venner, som helt uavkortet betyr masse for meg. Det gir grobunn og alt sånn til masse glede og livlighet i hverdagen.

10. Jeg har investert i noen bøker. Dette er gode bøker som jeg synes er gode. Siden de er gode, og jeg også i tillegg synes de er gode, har jeg lest de flere ganger. Nå har jeg nettopp lest en av de om igjen, det var bra, siden den er så god. Nettopp derfor. Dette er også med å bidra til en rotfestet livsglede og takknemlighet overfor det livet en får leve.

I etterpåklokskapens lys skjønner jeg at jeg burde valgt et tall mye høyere enn 10 for å beskrive grunner til glede, men neste tall ut var 40, pga Israel, faste og graviditet. Og 40 ble plutselig litt mye igjen. Så det får holde med 10.

5-0

2006-10-18T16:28:00.000-07:00

1. Det nærmer seg fredag, og det som er typisk da er at det plutselig helg, det som igjen er typisk for helg er at det plutselig er søndag, og det som inntreffer denne søndagen er sykt. En kamp av viktighet. Og i den sammenheng: Jeg fikk en innskytelse her jeg lå på sofaen i dag ettermiddag(ja innimellom slagene her i livet er det fryktelig viktig at man hviler godt ut, fordi det er dumt å stresse, da kan man plutselig få en livsstilssykdom og det er jo ikke bare bra) og da kom det plutselig for meg at jeg skal satse en 50 lapp på min unibet konto på en 5-0 seier til de røde på søndag. Pengene skal jeg gi til aksjon håp eller noe annet bra. Snakker selvfølgelig om kampen Bergen Flyers- Manglerud Star, sykt, sykt spennende blir det.

2. På denne bloggen er det på sin plass og gratulere og ære de som bør æres. Denne gangen er det Mr. Yunus, selveste fredsprisvinneren. Husker jeg traff han en gang på åttitallet. Han var litt slukøret og visste ikke helt hvilken retning livet hans skulle fortsette i. Det var da jeg sa disse livsviktige og håndgripelige ordene: "Keep your vision burning Yunus". Han svarte at han hadde tenkt å gi seg, men disse ordene fikk festet seg til sjelen hans og bidro sterkt til at han fortsatte det gode løp. Han sådde vind i håpet om økonomisk framgang for både fattiggutten Rasmullah og fattigjenta Risminah. Flottings!!!

3. Svaret på forrige kommentars konkurranse er forslag nr 3. Vet det var vanskelig å velge.

4. Selvsagt er det Brann- Rosenborg jeg tenker på under punkt 1 i dette innlegget. Det med Bergen Flyers og Manglerud Star var bare tull fra A til Å(en måte å si at det var komplett tull uten hold i sannheten overhodet)

underlig opplevelse

2006-09-27T15:40:00.000-07:00

Det hadde seg slik at meg og en kamerat hin dagen var en tur i Oslo, og klokken hadde passert midnatt. Vi gikk og travet nedover mot Karl Johan fra slottet og vi ble oppmerksom på endel småtriste tilfeller i Oslonatten. Så vi bestemte i samråd å sette oss ned og be litt for både Jørgen hattemaker og Kong Salomo(dvs vi ba ikke konkret for disse, det er bare et uttrykk for å si at vi både ba for folk og regjering, vanlige folk og folk i maktposisjoner altså, så ikke bokstavlig ment). Dette kjente vi var både godt og matnyttug, og mens vi sitter der på en benk utenfor stortinget kommer to damer gående mot oss, disse damene hadde utenlandsk opprinnelse, afrikansk. Jeg tenkte i mitt stille fordomsfulle sinn at dette sikkert var noen jeg hadde hørt om i media i løpet av sommeren, dvs prostituerte fra Nigeria. Jeg tok meg i å være fordomsfull og bestemte meg for ikke å være det, men plutselig kommer den ene damen bort og setter seg på fanget til min kamerat og utbryter, og nå kommer det endel tabuord, som jeg gjør litt mildere ved å sette inn noen stjerner: "I want to f*** you right here, right now". Rimelig direkte og temmelig innenfor både Jørgen Hattemaker og Kong Salomos intimsone. Og det er her jeg vil lansere for leseren tre ulike alternativ for hva som skjedde videre:
1. Min kamerat takket selvsagt ja, kona hans var borte i helgen, så han tenkte hvorfor ikke. De fant en busk og gjorde sitt, mens jeg sang på typiske norske fjellviser.
2. Min kamerat ga tilbudet videre til meg og overbeviste meg at jeg måtte slå til. Jeg håndterte det hele kjempebra, fikk damene inn på andre tanker, og det hele endte med at vi alle spilte tre gode runder med bowling. Jeg vant alle rundene, og fikk ny rekord: 226. Flott!!!
3. Min kamerat brukte krefter og måtte formelig skubbe damen vekk fra fanget. I hendelsesøyeblikket rakk hun å ta hånden borti kinnet mitt for å høre om jeg kanskje var gira. Ingen av oss var nevneverdig gira, og de gikk sin veg.
4. Jeg så anledningen til å gjøre noe sprøtt og crazy, så jeg praiet en av de mange sykkeldrosjene, eller rickshaw som det og heter, og syklet min kamerat og de to damene opp til Torshov og tilbake. Etterpå var jeg grådig sliten, og glad at jeg ikke skulle sykle lenger.

Yepps, da får dere tippe godtfolk. Lykke til!!

Slike ting kan uansett inntreffe når man er i den største byen i landet. Må si jeg syntes hele episoden var skrekkelig trist. Ble selvsgat litt irritert, men fikk også rimelig mye medynk med disse damene som har mistet så mye av verdigheten sin. Trist også å møte og se kundene i Karl Johan som helt åpenlyst handler sextjenestene deres.

Ellers var oppholdet i Oslo en klassiker, og veldig moro, ja både for ånd, sjel og legeme.

Bistand

2006-09-01T15:02:00.000-07:00

Idag vil jeg ikke skrive så mye, ikke fordi jeg ikke vil eller kan, men fordi det finnes andre som har skrevet mye bra. Blant annet Erik Bøhler som har vært misjonær i Nepal. Gå inn på denne linken og schips så vil du befinne deg foran lesning som er ytterst bra og utfordrende:

http://www.dagbladet.no/kultur/2006/08/29/475155.html

Lykke til!!

Egg og kolesterol

2006-09-01T02:56:00.000-07:00

Jeg har hørt at det ikke er sunt å spise for mange egg på grunn av kolesterolet. Ernæringsrådet anbefaler kun et halvt om dagen. Er frykten overdrevet?

Ja, antakeligvis! En gjennomgang av litteratur ved Universitetet i Oslo viser at egg i liten grad bidrar til økt kolesterol i vesten.

Brytes ned

Forklaringen er antagelig relativt enkel. Selv om egg og endel andre matvarer i seg sjøl inneholder endel kolesterol, gir ikke dette automatisk høyt kolesterol hos den som spiser disse matvarene. Det er fordi kolesterolet, på linje med de fleste andre næringsstoffene i maten, blir delt opp i sine byggesteiner under fordøyelsen. Det er forenklet sagt først når matvarene over tid inneholder høye andeler av mettet fett at kroppen vår utvikler høye kolesterolnivåer for å transportere denne typen fett i blodbanen, men dette kolesterolet bygger kroppen vår opp helt fra bunnen av uavhengig av hvor mye kolesterol det er i den maten vi spiser.

De fleste av oss kan derfor godt spise 1 til 2 egg om dagen uten blygsel, og har du først blitt over 70 år og setter pris på å spise egg er det bare sjølpining å ikke spise dette. De med kjent høyt kolesterol bør imidlertid passe på, da bør de kanskje bytte ut egget med en tomat eller en sild.

Umiddelbar tilbakemelding?

2006-08-31T15:42:00.000-07:00

Her en kveld jeg kom hjem, ja det var faktisk i kveld, så var jeg helt alene hjemme. Jeg tenkte med meg selv på hva jeg skulle finne på, og kjapt kom det til meg at jeg ikke hadde sett ferdig Bride and Prejudice, så jeg så ferdig den. Bra film.

Men så kommer en av de jeg bor med hjem, og spør om jeg har smakt jærbaksten hans. Det som var litt spesielt idag var at jeg etter hjemankommelsen ikke hadde vært innom kjøkkenet, først og fremst fordi jeg ikke var sulten, men også fordi jeg ikke var tørst. Jeg hadde dermed ikke sett jærbaksten, og tatt stilling til om jeg skulle smake på den. Uansett, så tilbyr gutten i huset et rundstykke. Melk til? Ja det frister, sjokolade, har du det? Jeg spør forventningsfullt. Så plutselig sitter jeg der med rundstykke med jordbærsyltetøy, melk med oboy og med nyheten om Eirik Bakkes Brannovergang på min mobile, bærbare PC, som det er mulig å knytte til internett.
Og i gledesrusen over Bakkes overgang virker det som om noe har falt ut fra mitt hodet, jeg har nemlig ikke kommet med tilbakemelding til gutten om hans nydelige rundstykker. Dette burde skjedd umiddelbart, og jeg tenker i kveld å slå et lite slag for umiddelbar tilbakemelding. Tror det kan være bra å ha i mente i alle relasjonssammenhenger mennesker står i. Får man umiddelbar tilbakemelding kan vedkommende som har fått tilbakemelding forsette med det gode vedkommende har gjort, eller vedkommende kan eventuelt forandre en negativ trend, bakverk eller hårfrisyre.

Etiopisk mat

2006-08-30T14:50:00.000-07:00

Det var med stor forventning og yr glede jeg så fram til et måltid i ettermiddag, hvor da? Jo, på en etiopisk restaurant vel, rett der med Korskirken. Meg og en kamerat av meg Ole Magnus ville nyte relativt godt selskap og god mat. Vi bestilte ris og en saus med biff(egentlig burde vi jo selvsagt ikke bestilt ris, men injera, som er en lefseting. Det er det alle spiser i Etiopia. Det triste med denne injeralefsen er at jeg synes den smaker horribelt vondt(har smakt den en gang) og kunne derfor overhodet ikke tenke meg å bestille den).

Vi får maten, og den smaker rett under OK, ikke vondt, men heller ikke kjempegodt, men såpass godt at man kunne gått der igjen hvis tid, anledning og lyst hadde gjort det mulig. Men så kommer vi til det kritiske punkt: Alle som har vært med meg på restaurant der man trenger ris, vet at et fat ikke ris ikke er nok for denne kroppen. Dette var forøvrig marerittet til min far da jeg var liten. Da vi måtte bestille ekstra ris for femte gang begynte han å bli litt flau. Og siden jeg var beskjeden måtte jo selvsagt han bestille den. Men uansett: Da jeg spurte om ekstra ris ble dama helt paff, og nesten litt forlegen, som om jeg skulle sagt noe stygt som ikke var fint i det hele tatt. Så spurte jeg en gang til for å forsikre meg om at hun hadde forstått forespørselen. Jeg spurte veldig høflig, for ute blant folk er jeg ikke den som slår meg på brystet og hoier og er kjekkas. Nei, ikke denne karen, denne karen er fredsæl, lun og med et uhyre vennlig smil rundt munnen. Til slutt sa dama at det gikk greit, vi skulle få litt ekstra ris. Men tror nok jeg skal gå et annet sted neste gang jeg er sulten. Har blant annet hørt fra troverdige kilder at det er kommet en bengalsk restaurant i Marken, Splitte mine bramseil, tenker jeg må teste ut det ja. Bli med davel?

regelmessighet

2006-08-29T15:13:00.000-07:00

Ja, da har vi kommet til ordet regelmessighet i denne bloggen, og enhver blogger med respekt for både seg og sin familie bør absolutt komme innom dette ordet, både titt og ofte. Hva er det med ordet regelmessighet som vekker både positive og negative assosiasjoner hos de fleste av oss. Jo, negativt fordi det enkelte ganger kan assosieres med kjedsomhet, og de fleste av oss liker jo ikke ting som er kjedelige. Men likefullt vil jeg slå litt hardt for det positive angående regelmessighet, tror vi trenger det. Det gir en slags fasthet i tilværelsen, en søm som holder de ulike livsfragmentene samlet. Uten regelmessigheten smeltes det hele ned til dyp rotløshet og ikke minst rastløshet. Denne bohemaktige, hvileløse vandringen etter et eller annet vil til sist føre til en utvasking av menneskets identitet. Ved å klippe navlesnoren til alt man hører til blir man fri, men friheten har i et slikt tilfelle ført vedkommende til fall ved at man ikke har"den andre", dvs fellesskapet rundt seg til å definere hvem man er. Så friheten kan man jo på mange måter definere som det å være bundet, bundet til noe godt. I kristent tankegods vil man hevde at sann frihet er en dyp bundethet til Kristus. Ikke dumt tenkt det.

En annen type regelmessighet er den der man tar armhevinger og sit-ups regelmessig. Dette vil gradvis føre til en styrking av både arm og magemuskler på sikt. Hvis denne type trening kun skjer nå og da, vil ikke resultatene fremkomme i så stor skala som hvis det er regelmessighet inni bildet.

Og appropo treningsregelmessighet, en av ørkenfedrene sa engang til sine disipler:Altfor mange velger en tøff askese, som medfører at den kun varer i kort tid. Man blir lei, og orker ikke mer. Nei, gi meg heller en enkel eskese, som kan vare lenge. Et nyttig tips som kan benyttes både i den åndelige og materielle sfære.

Vi ligger på en 13 armhevinger nå, så skal vi øke fem hver måned, så sakte men sikkert blir vi sykt sterke.

olavdordal

2006-08-29T10:07:00.000-07:00

Jeg hadde en grådig guffen opplevelse i går. Var invitert med på jazzkonsert og tenkte, ja det høres kjekt ut, ja det var her på Danmarksplass, det har kommet en ny cafè her. Jeg tar meg en dusj og "fresher" meg litt opp, og tar på meg en passe ålreit hettegenser. Jeg ankommer lokalet, treffer litt kjentfolk fra her og der, før jeg etterhvert kjenner en veldig varme. Mange mennesker kommer sammen, og i motsetning til mange andre land har de verken vifte eller aircondition på dette stedet. Hvorfor ikke ta av seg genseren?, tankene tumler rundt i hodet. Men jeg vet, at jeg i et skjødesløst øyeblikk i påkledningsfasen etter dusjen kom til å ta på meg en utvasket svart t-skjorte, dvs den var nå blitt grå og litt schossete, eller litt fransen om en vil. Men temperaturen ble såpass uutholdelig at jeg måtte ta av meg genseren. Møtte endel tvilsomme blikk, men ikke mer enn til å leve med. Men plutselig blir jeg vàr at bassisten begynner å spille helt horribelt feil. Han ser på meg og jeg ser på han. Det er da han plutselig stopper og utbryter, samtidig som han peker på meg: "Den gutten er sjofel, han kommer på konsert i ekstremt utvaskete klær. Jeg vil definitivt ikke finne meg i denslags." Jeg merker meg en samstemt murring, men jeg har jo en tendens til å være kjapp i replikken, så jeg repliserer: "Vet dere ikke at det i mange kulturer er en enorm ære til et jazzkomp at tilskuerne klær seg i utvaskede svarte t-skjorter. Mange steder i verden får man bank om man ikke kommer med en slik t-skjorte." I refleksjon fant jeg kjapt ut at setning nr 2 i min uttalelse gjorde det hele lite troverdig, men noen trodde. Disse samlet seg nå får å finne ut hvordan jeg kunne reddes fra mobbens jernklør. Men de fant ikke på noe, så de ba meg løpe. Jeg løp, til Ulriken selvsagt, og da hadde jeg bare 20 stykker bak meg. Da vi kom til Blåmannen var jeg så sliten at jeg ba mine ti forfølgere om vi ikke i stedet skulle avholde en konkurranse: Vant jeg, gikk jeg fri, tapte jeg skulle jeg motta som straff relativt mye bank. Avtalen ble at vi skulle ha tikamp på Skansemyren. Jeg vant de første konkurransene, både lengde, høyde og 100 meter. Slet litt med spydet, da skulderen gikk litt ut av hengslene. Jeg måtte derfor kaste diskos med venstearmen, og kastet derfor ikke lenger enn 56 meter. Summa sumarum vant jeg greiene og slapp bank(heldigvis), og kunne gå å legge meg.

Møte med biskopene

2006-06-15T14:25:00.000-07:00

På mandag fikk jeg en rystelse i mitt sjelsliv som på mange måter ikke var så grådig stor og skjellsettende som man jo først skulle kunne anta. Jeg fikk vite at skulle det være litt sannsynlig for meg å ta praktikum til høsten og våren, måtte jeg gjennomføre en samling med tre stk biskoper. Og selvfølgelig litt andre mennesker. Samlingen finner sted på Jæren og heter Veien til prestetjenesten. Jeg har allerede nå begynt å forberede meg til gode fyndsetninger jeg kan krydre samtalene med disse heltene med. I dette forumet ønsker jeg å få noen gode tips til væremåte, framgangsmåte, kommentarer som gjør seg, artige små vittigheter, kanskje en anekdote som sømmer seg. Kom gjerne med positive bidrag til en student som satser på å gjøre et kjempeinntrykk på landets tre viktigste personer.

Masterslutt

2006-06-15T14:19:00.000-07:00

Da kan jeg meddele at et nytt kapittel i et ungt menneskes liv er blitt skrevet, jeg leverte plutselig idag hele masteroppgaven min til en av de som jobber på NLA. Det var en merkverdig følelse, og i grunnen ganske god. Så kunne jeg med fred i sinn nyte både at Ecuador gikk til en oppskriftsmessig 1-0 ledelse mot Costa Rica (noe som gjorde at Unibet kontoen min ble rimelig oppløftet) og litt ris og karri som jeg nytte medbrakt på skolen.
I morgen er det graduation, jeg har planlagt tale og sang, og gleder meg som en helt. Dessuten så jeg de hadde dekket bordet idag, og jeg lurte på hvem det var til, og så viser det seg jo det at det rett og slett var dekket på til meg. Ikke hverdagskost det i grunnen.

hypotese angående skeivhendt bowlingspill

2006-04-15T14:51:00.000-07:00

Jeg var i utdrikningslag til en kamerat da det viste seg at vi skulle spille bowling. Da jeg nettopp har operert min høyre skulder var det uaktuelt å spille med den høyre armen. Jeg bestemte meg da for å teste ut en meget sakssvarende hypotese som er som følger: Har man spilt bowling en del ganger med høyre, vil man ved første gangs bruk av venstre få mer poeng enn det man fikk første gang man spilte bowling.
Dette var altså min hypotese som jeg på forhånd fortalte og grunnga til enkelte mennesker i nær omkrets. Og hypotesen må jeg kunne si slo relativt bra til. Jeg begynte litt smådårlig med kun 16 poeng etter 3 runder, men på de siste syv rundene fikk jeg 3 sper og 1 strike. Jeg utnyttet dessverre mine sper altfor dårlig, og kunne faktisk med litt bedre førstekast på disse kommet endel over hundre. Men jeg endte på akseptable 97 poeng, som er langt bedre enn min første gang på bowlingbanen(må innrømme at jeg ikke helt husker resultatet fra første gang, så det skal nok litt til at min hypotese kan utvikles til en teori på dette grunnlag, men jeg er temmelig overbevist om at det var langt unna 97 poeng)
Det som også var litt moro var at det var noen som havnet under i poengsum med go hånda. Steinar vant, og fikk seg ny rekord på 154, gratulasjoner fra denne blogsiden.

Til dere alle: Vær gjerne med og test ut denne tesen min, prøv venstre og kom gjerne med tilbakemelding til denne siden.

Og: Forskning viser faktisk at man ved å tvinge seg til å bruke skeiv fot eller arm til å utføre handlinger i daglivlivet vil påføre økt hjernekapasitet eller noe. Noe å tenke på hvis du får en arm i fatle, eller helt enkelt merker behovet for litt mer hjernekap.

fullverdig prognose på årets serie

2006-04-13T09:03:00.000-07:00

Dette tipset skulle jo selvsagt vært laget før serien startet, men da alle lagene spiller uavgjort taler det til en fornyet begrunnelse for at jeg kan komme med tipset i etterkant.
kom gjerne med dypt gjennomtenkte innspill

1. Rosenborg
2. Brann
3. Lillestrøm
4. Start
5. Lyn
6. Vålerenga
7. Viking
8. Odd
9. Tromsø
10. Molde
11. Stabæk
12. Fredrikstad
13. Sandefjord
14. Ham-Kam

Yepp, sånn må det nok bli folkens, så får vi jo alle håpe at enkelte av tipsene går et hakk høyere opp enn det står her

seriestart

2006-04-07T03:09:00.000-07:00

ja da nærmer vi oss med stormskritt det de fleste av oss i dette landet i ydmyk forventning har sett fram mot. til helgen braker det løs og du slette tid, dette blir moro. selv orienterer jeg mine heiarop til et lag fra bergen, og har vel etter en oppløftende kamp i molde en solid tro på at dette kan gå veien i fredrikstad på mandag.

oppfordrer lesere til å gi sin tabell slik dere tror det vil ende i år. Hvem blir toppscorer, og hvilken dommer vinner vgpoengkonkurransen.

selv er jeg en halvveis gira fotballgutt som liker å trille litt ball i godt lag. har tatt en liten pause siste halve året grunnet en idrettsskade. men nå har jeg nylig operert og satser på å være i fint driv til høsten.

jaja, uansett lykke til med en ny sesong godtfolk