olavdordal

Jeg hadde en grådig guffen opplevelse i går. Var invitert med på jazzkonsert og tenkte, ja det høres kjekt ut, ja det var her på Danmarksplass, det har kommet en ny cafè her. Jeg tar meg en dusj og "fresher" meg litt opp, og tar på meg en passe ålreit hettegenser. Jeg ankommer lokalet, treffer litt kjentfolk fra her og der, før jeg etterhvert kjenner en veldig varme. Mange mennesker kommer sammen, og i motsetning til mange andre land har de verken vifte eller aircondition på dette stedet. Hvorfor ikke ta av seg genseren?, tankene tumler rundt i hodet. Men jeg vet, at jeg i et skjødesløst øyeblikk i påkledningsfasen etter dusjen kom til å ta på meg en utvasket svart t-skjorte, dvs den var nå blitt grå og litt schossete, eller litt fransen om en vil. Men temperaturen ble såpass uutholdelig at jeg måtte ta av meg genseren. Møtte endel tvilsomme blikk, men ikke mer enn til å leve med. Men plutselig blir jeg vàr at bassisten begynner å spille helt horribelt feil. Han ser på meg og jeg ser på han. Det er da han plutselig stopper og utbryter, samtidig som han peker på meg: "Den gutten er sjofel, han kommer på konsert i ekstremt utvaskete klær. Jeg vil definitivt ikke finne meg i denslags." Jeg merker meg en samstemt murring, men jeg har jo en tendens til å være kjapp i replikken, så jeg repliserer: "Vet dere ikke at det i mange kulturer er en enorm ære til et jazzkomp at tilskuerne klær seg i utvaskede svarte t-skjorter. Mange steder i verden får man bank om man ikke kommer med en slik t-skjorte." I refleksjon fant jeg kjapt ut at setning nr 2 i min uttalelse gjorde det hele lite troverdig, men noen trodde. Disse samlet seg nå får å finne ut hvordan jeg kunne reddes fra mobbens jernklør. Men de fant ikke på noe, så de ba meg løpe. Jeg løp, til Ulriken selvsagt, og da hadde jeg bare 20 stykker bak meg. Da vi kom til Blåmannen var jeg så sliten at jeg ba mine ti forfølgere om vi ikke i stedet skulle avholde en konkurranse: Vant jeg, gikk jeg fri, tapte jeg skulle jeg motta som straff relativt mye bank. Avtalen ble at vi skulle ha tikamp på Skansemyren. Jeg vant de første konkurransene, både lengde, høyde og 100 meter. Slet litt med spydet, da skulderen gikk litt ut av hengslene. Jeg måtte derfor kaste diskos med venstearmen, og kastet derfor ikke lenger enn 56 meter. Summa sumarum vant jeg greiene og slapp bank(heldigvis), og kunne gå å legge meg.