Tjokk og feit og full og ....

SERIEGULL!!!!!!

Ja sånn er det. Brann har vunnet gull, og da er det jo selvsagt at supporterne setter seg virkelig i selen for å lage de beste heiaropene. Jeg sto på festplassen søndag kveld, innvendig var det glede, takksemd og hugnad, men også en undring bygde seg opp innvendig: Hva tenker forfatteren av ropet "Tjokk og feit og full og seriegull" nå egentlig? Her står 35000 mennesker og synger det han har brukt dager, kanskje uker, på å forfatte og tenke ut. Er det glede, stolthet, en følelse av at nå har jeg nådd toppen? Eller et gryende vemod i at hans navn ikke er gjort kjent for almuen? Jeg aner ikke, bare undrer. Og det må jeg få lov til, slik jeg ser det.(Nå vil sikkert mange lesere av denne bloggen(som ja, har hatt en litt for lang pause(beklager dypt)) si: "Kom igjen Olav, vår åpen, ærlig og redelig og si at det er du som har laget denne sangen. Vi vet det er deg". Men til dere må jeg være hard tilbake og si: "Neinei, ikke meg, som denne sang har laget. Skulle jo selvsagt gjerne vært det, men det vil på sikt være lite smart å ta æren for det, av den enkle grunn at det ville være løgn. Og Løgn føder som vi vet ugunstighet, ugunstighet føder kjelkete oppførsel, kjelkete oppførsel føder krokete livsveier, krokete livsveier er selve moren til destruktivitet, og destruktivitet er noe vi definitivt ikke ønsker oss mer av, mer enn nok av det allerede.)

Men uansett: Gratulerer til alle dere som har grått, lengtet og kjempet iherdig etter dette!!