Eg, ein tjuvradd?
Nei, jeg er forsåvidt ikke det. Men denne morgenen ble jeg oppmerksom på at jeg hadde blitt utsatt for en. Skulle til å låse opp bildøren da jeg brått oppdaget at den var åpen. I mitt sinn tenkte jeg: "Men Olav, låste du ikke døren i går kveld?" Svaret på spørsmålet ble:"Jovisst gjorde jeg det, jeg gjør alltid det. Sånn er jeg bare." Og så åpner jeg døra og midt i fleisen ser jeg rot. Rot, rot, rot. En mann eller dame har låst opp bilen min for å rote, evt for å stjele noe. Plutselig syntes jeg litt synd på vedkommende. Etter all den jobbingen, så var det ingenting å ta med seg. Overhodet ingenting. Så i natt tenker jeg kanskje å legge inn litt verdisaker, slik at hvis vedkommende kommer igjen kan han/hun iallfall få med seg litt.
På jobben jeg gikk derpå. Vi deler livet i staben, så jeg fortalte om min opplevelse med fynd og klem. Fikk en overraskende reaksjon fra en av mine kolleger:"Hvem i alle dager finner på å i hele tatt tro at det kan finnes noe av verdi i den bilen din?" Den kommentaren var så syrlig og stakk såpass i hjertet at jeg sa til meg selv: "Her trengs handling, aksjon mao."Så jeg hentet min nylig innkjøpte megafon, eller ropert om du vil, og skrek til vedkommende: "Den slags kommentar angående mitt kjøretøy vil jeg ha meg frabedt!!!!" Det som så skjedde var at vedkommende ble døv, på begge ørene. Typisk litt kjedelig og ikke helt meningen. Så jeg sa Unnskyld, og vedkommende skrev på en lapp at det gjorde ingenting. Han hadde nemlig forventet å bli døv innen en periode på 40-50 år likevel. Så skrev jeg tilbake på en lapp: jaja. Og så var det ute av verden.
På jobben jeg gikk derpå. Vi deler livet i staben, så jeg fortalte om min opplevelse med fynd og klem. Fikk en overraskende reaksjon fra en av mine kolleger:"Hvem i alle dager finner på å i hele tatt tro at det kan finnes noe av verdi i den bilen din?" Den kommentaren var så syrlig og stakk såpass i hjertet at jeg sa til meg selv: "Her trengs handling, aksjon mao."Så jeg hentet min nylig innkjøpte megafon, eller ropert om du vil, og skrek til vedkommende: "Den slags kommentar angående mitt kjøretøy vil jeg ha meg frabedt!!!!" Det som så skjedde var at vedkommende ble døv, på begge ørene. Typisk litt kjedelig og ikke helt meningen. Så jeg sa Unnskyld, og vedkommende skrev på en lapp at det gjorde ingenting. Han hadde nemlig forventet å bli døv innen en periode på 40-50 år likevel. Så skrev jeg tilbake på en lapp: jaja. Og så var det ute av verden.
posted by olav at 6:04 AM
14 Comments:
morosam historie:)
*knis*
Haha!! Du har helt syk fantasi...
Ingjerd
Jeg lette og lette etter sannhetsgehalten i historien din, og ser meg nødt til å bare stille spørsmålet "Har du megafon?" vel vitende om at det, ja, kanskje nettopp det, var den største spøken i hele historien, fundamentet i spøken. Men som du kanskje husker, så har vi, ja nettopp undertegnende og undertegnende av historien (du), snakket om friheten og makten som ville følge av besittelsen av en megafon. Kan jeg prøve den? Eller KAN JEG PRØVE DEN? som det ville ha blitt ved bruk av megafon.
Ja det er no likt deg Olav, blåse hørselen ut av folk på den måten..men pytt- pytt, slikt som skjer.
Eit ransakande spørsmål til skribenten: Kvifor hørte den døve når du sa "unnskyld", medan han måtte skrive ein lapp tilbake og sei at det gjorde ingenting?...litt spesielt, Olav:-)
Hei! Det finnes de mennesker som på mange måter og mange ulike vis kan lese på munnen til folk. Jeg har veldig tydelig artikulasjon, det har jeg hørt fra en og annen opp gjennom for å si det sånn. At den personen som nylig hadde blitt døv leste på munnen er derfor overhodet ikke unaturlig, nei, tvert om: naturlig.
Olav, du er og blir den morsomste mannen jeg noengang har møtt!
Good words.
Gratulerer med ettårsdagen for siste blogginlegg!
I inclination not concur on it. I over warm-hearted post. Specially the designation attracted me to study the intact story.
Opulently I assent to but I think the collection should secure more info then it has.
Du skrev denne saken i 2007, og ennå er det ingen som har lurt på hvorfor din kollega som var døv måtte skrive på en lapp. Han var vel ikke blitt stum også?
Hvor blir bildene av Olav??? Bildene????
Ble tipset av din mor om bloggen, hun derimot hadde ikke nærver til å lese den og det skjønner jeg godt. Du vet når du stopper midt i "blåste ut hørselen" Apropo min gamle tante på 92 prøvde å få med seg noen veninner på kosert i byen for noen år siden. Hun tok bussen til byen ivrig som hun var, kom inn på koserten og der var det som en "bombe exploderte" (direkte sitat) når konserten startet og det fortsatte utover kvelden. Hun fikk berget seg bak en slags lydisolert vegg og takket Gud for at hun ikke hadde klart å få med seg sine jevnaldrende veninner på den fantastiske koserten i tabben :) Hun burde kansje tatt hintet når de i døren hadde tannregulering med rosa strikk men det gikk nok hus forbi i iveren om å få en konge plass foran bandet.....
Post a Comment
<< Home