Da er jeg kommet godt igang her i den nydelige bygda Ulvik. Her viser jeg på min mor hvilket godt håndslag og milde, nærværende og rause blikk jeg møter mine sognebarn med. Dette har medført at skarer kommer til kirken, rett og slett for å oppleve det.





Et høydepunkt her inne var at endel tusen hinduer hadde funnet ut at i Ulvik renner en elv som er heftig, og som bør besøkes både titt og ofte. Derfor kom de plutselig, og gjett om jeg ble overrasket. Så mange mennesker. Og jeg som hadde trodd det skulle bli rolig. Folket ga hinduene en blandet mottakelse, men jeg tok vel imot dem, alle som en. Bildet viser blant annet Maharesh, som er en real gladgutt fra Chennai. Vi spøkte og lo lenge en kveld, og da vi hadde gjort det, fant vi ut at det var på tide å få seg litt søvn. Tross alt så kommer det en dag i morgen, tenkte vi. Så sov vi.

Disse gutta drar hjemover snart, og jeg kjenner det skal bli tomt her inne når de forlater meg. Vi ar liksom blitt en liten gjeng. Her har jeg nettopp fortalt
om den gangen jeg gjorde noe skikkelig flaut.