Tuesday, December 05, 2006

extreme development






I løpet av de to første dagene i denne uka har jeg vært så ekstremt heldig å få være med på bistandsseminar på NLA, med temaet: bistand- fra veldedighet til samarbeid. Folk fra NORAD og Strømmestiftelsen, samt lærerkrefter fra NLA har deltatt, og selvsagt Olav. Selvsagt var det mye spennende godstoff for sånne som meg, men midt inni seminaret merket jeg at folket var lei av å være så utrolig seriøs. Jeg merket meg noen blikk som bedende sa: Gid om det hadde vært noen som kunne danset for oss.

Jeg reiste meg derfor opp og sa: Ærede forsamling, dere er på alle måter svært flinke og konstruktive. Men har dere tid til hyggen og skjønnheten midt oppi all denne seriøsiteten? Jeg ser lengslene i blikkene til dere, og jeg tar de på alvor, jeg skal såvisst innfri. Vent noen minutter så skal jeg hente min kamerat Steinar, så kan vi sette igang. Etter jeg hadde sagt dette merket jeg en kollektiv lettelse i hele salen. Jeg liker å kalle mine egne ord i denne situasjonen for bevingede ord. Og av og til trenger folk å høre slike bevingede ord, alle har behov for det.

Så avsluttet foreleseren sitt foredrag med å si: "i en preskriptiv virkelighet tar våre veivalg presedens over intra/interkulturelle erfaringer." Alle ropte og jublet over en slik avslutning, så konsis, så mettet på innhold, og likefullt så hjertegripende.

Og så danset meg og Steinar til klassikeren Ye Ladka He Divana. Selvsagt berørte det folk, og det var ikke bare enkelt for neste foredragsholder å ta over etterpå.

10 Comments:

Anonymous Martin said...

Det er så godt å lese om din frimoighet, Olav! Jeg er så lei de menneskene som adlyder janteloven heletiden. Mens du, Olav, går foran og viser omtanke for slunkne seminardeltakere. Herlig!

11:20 AM  
Blogger Mari said...

Takk Aladdin! Piuh, akkurat hva en sliten hys trengte, innestengt i sin eksamens-tunnell. Jeg ser deg deg og dine dansende venner i enden av mørket. Kom og befri meg! Jeg har alltid drømt om få sveve over mine problemer på et nydelig, vevd indisk teppe.

Jasmine

3:18 PM  
Anonymous gjertrud said...

Ye Ladka He Divana er en klassiker av de sjeldne. Jeg tror absolutt at dere gjorde denne sangen like bra som orginalen. Er det ingen som har kommentert at du ligner litt på den største indiske helten av de alle Sharukh Khan?

12:58 AM  
Blogger banglamarie said...

Denne dansen er fenomenal. Alle skulle hatt en Olav og Steinar til å danse for seg når man er mettet på ord!

4:51 AM  
Anonymous Svoger Yngve said...

Måtte bare høre sangen dere danset til.
Du kan høre den her: http://www.emusic.com/album/10911/10911020.html
Fine bilder...

11:33 AM  
Anonymous Jeevan said...

Jeg ser levende for meg at denne sangen må ha vekket dype følelser hos forsamlingen.
Yeh Ladka Hai Deewana (som sangen egentlig heter) er en dyp og gripende sang komponert av ingen ringere enn Sameer, sunget på elegant vis av Udit og Alka, og fremført av Shah Rukh (ja, det skal være så mange h'er) og Kajol. Den handler om et dypt vennskap mellom en gutt og en jente. Ja, er det bare vennskap? Sangen er hentet fra den prisvinnende og beundrede Kuch Kuch Hota Hai.

Dansende.

1:33 PM  
Anonymous Kari said...

Du er ikke sann olav! Ingen er tøffere enn deg altså;) Tenk om alle hadde vært så modig... da ville verden vært en spennende plass og bo på!
Du er digg altså!
- et stort ?? forbilde ;)

1:42 PM  
Anonymous Johanne said...

En bedre overkropp skal man lete lenge etter!!!

3:38 PM  
Anonymous Turid said...

Her om dagen surfa jeg ved ren tilfeldighet innom en veldig spennende artikkel på ei flott www.tent.no -nettside. Og hvem var det ikke som smilte mot meg fra bildet, og som kom med alle de kloke ordene?

7:24 AM  
Anonymous Kristian said...

Hva skal man si. Herlig. Til dere som fremdeles ikke har opplevd Olav og Steinars befriende danser. Dere skulle bare visst hvordan det er å våkne en søndag morgen til en slik oppvisning......
Lykke til med exodussen fra Jonassen

5:18 AM  

Post a Comment

<< Home